Stedsnavn og slektsforskning

Plassering av forfedres bosted og oppholdssted er en av kjernene til det en slektsforsker forsøker å finne ut av, og det kan ofte være forvirrende å komme frem til de riktige svarene.

Sted kan være underlagt variant stavemåter av delvis literate scribes. Steder kan identiske eller svært like navn. For eksempel landsbyen navn Brockton oppstår seks ganger på grensen mellom den engelske fylkene Shropshire og Staffordshire. Skift i politiske grenser må også forstås. Kommune, fylke og landegrenser har ofte blitt endret. Gamle poster kan inneholde referanser til gårder og landsbyer som har opphørt å eksistere.

Slektsforskning handler ikke bare om tid, men også om sted. Stedsnavn er et viktig aspekt ved slektsforskning, men som ofte er tidkrevende og vanskelig, ettersom stedsnavn gjerne endres over tid, og ikke alle endringer er like godt dokumentert.

Tilgjengelige kilder kan være avgjørende poster (sivil eller kirke registrering), censuses og skatt vurderinger. Muntlig tradisjon er også en viktig kilde, selv om den må brukes med varsomhet. Når ingen kilde informasjon er tilgjengelig på et sted, circumstantial bevis kan gi en sannsynlig svar basert på en person eller en familiens bosted på tidspunktet for hendelsen.

Kart og atlas er viktige kilder for å forstå steder undersøkt. De viser forholdet mellom et område til nærliggende kommuner, og kan være til hjelp for å forstå migrasjon mønstre. Familietre kartlegging bruker elektronisk kartlegging verktøy som Google Earth (spesielt når det brukes med Historical Map sjablonger slik som de fra David Rumsey Historical Map Collection) bistå i prosessen med å forstå betydningen av geografiske områder.