Etternavn og familienavn i slektsforskning

Etternavn, eller familienavn, er en viktig komponent i slektsforskning, og en kilde til betydelig forvirring for slektsforskere.

I mange kulturer, navnet på en person viser til familien som han eller hun tilhører. Dette kalles familien navn, etternavn, eller etternavn. Patronymics er navn som identifiserer en person, basert på fars navn, f.eks Marga Olafsdottir eller Olaf Thorsson.

Mange kulturer brukes patronymics før etternavn ble vedtatt og trådte i bruk. Den nederlandske i New York, for eksempel brukt patronymic system av navnene til 1687 når advent av engelsk regelen mandated etternavnet bruken. På Island, patronymics brukes av et flertall av befolkningen.

I Danmark og Norge patronymics og farm navn ble generelt i bruk gjennom 1800-tallet og utover, men etternavn begynte å komme i moten mot slutten av det nittende århundre i enkelte deler av landet. Ikke før 1856 i Danmark og 1923 i Norge var der lover krever etternavn.

Overføring av navn på tvers av generasjoner, ekteskap og andre forhold, og innvandring kan forårsake problemer med genealogiske forskning. For eksempel kvinner i mange kulturer har rutinemessig brukt sin ektefelle's etternavn. Når en kvinne remarried hun kan ha endret hennes navn og navn på sine barn, men hennes navn, eller endret ikke navnene. Hennes fødsel navn (pikenavn) kan gjenspeiles i hennes barn midt navnene; hennes eget mellomnavn eller droppes helt. Barn kan iblant anta stepparent, fosterhjem forelder eller adoptive foreldrenes navn. Ettersom offisielle poster kan gjenspeile mange typer etternavnet endringen, uten å forklare den underliggende årsaken til endringen, korrekt identifisering av en person registreres identifisert med mer enn ett navn er utfordrende.

Data på etternavn kan finnes i handelen kataloger, census returnerer, fødsel, død, og ekteskapet poster. Finn flere tips om slektsforskning basert på etternavn på slektsforskning.org.